Selv så jeg på det å lage spanter som en svenneprøve på om jeg var moden for resten av oppgaven. I ettertid kan jeg si alt gikk etter planen og jiggen fungerte perfekt. 
Som med alt annet, god planlegging og omhyggelig forberedelse er nøkkelen til suksess. 

Senere i byggeprosessen har jeg møtt mange oppgaver som var langt vanskeligere enn dette, men da hadde jeg også opparbeidet kompetanse til å løse dem.

En medhjelper er nødvendig for å få spent spanteparet fast i jiggen.Vi trente på et spantepar uten lim først, slik at jiggen og pressverktøyet var innøvd. 
Det viktigste med jiggen er at den er sterk nok til å oppta de kreftene den blir påført. Jeg monterte den vertikalt langs en vegg fordi det gir en langt bedre arbeidsstilling enn å krype rundt på gulvet sammen med lim og jekker etc.

Blant annet kunne vi anslå springbacken i kraftigste bøyen på kurven og flytte knektene slik at idet spantet rettet seg ut, lå det på kurven. Springbacken kunne være fra 4 – 6 mm i de kraftigste kurvene.

Store krefter skal til for å bøye lamellene til spanteformen, særlig for spantene på akterstevnen der de bøyer seg to veier, som en S-form. 

Jiggen er montert i et tidligere sildesalteri. Da vi spente opp taljene for å trekke ned lamellpakkene, knaket det i gulvbjelkene og taket kom ned flere cm, men jiggen holdt seg stabil. Hadde lamellpakkene glippet og kommet tilbake, ville de kunne gi knockout selv på Mike Tyson.