Untitled Document


  Målsetting
  Prosjektet
  Debattforum   
  Oppdateringer
  EU-Direktivet
  Tegninger
  Rådgivere
  Bøker
  Regler for båt

  Ballastkjøl
  Spant-Bunnstokk
  Stevner-Akterspeil
  Stripplanking
  Dekksbjelker
  Legging av dekk
  Teakdekk
  Glassfiber/epoksy

  Kahytt-Poop
  Vinduer styrhus
  Luker-Portlight
  Mast

  Planlegging
  Fyllingsdør
  Skott
  Dørk-Dørksbjelker

  Propell
  Pytondrev
  Ror-Styring
  Autopilot
  Navigering
  Vann-dieseltanker
  Varme-Varmtvann
  Lim, Epoxy, Fenol
  Lamineringsjigg
  Vakumbagging

  Overflatebehandl.

  Tre
  Festemidler
  Håndverktøy
  El. verktøy
  Utstyr

  Forsikring
  Plasthall
  Linker
  Kontakt
Untitled Document

Njordforum

EU-Direktivet

Rådgivere

Debattforum

 

Laminering av spanter
Laminering av spanter kan for mange virke som en umulig oppgave. Også min båtbygger, Jan Knutsen, mente dette kunne være vanskelig for en selvbygger. 

Selv så jeg på det å lage spanter som en svenneprøve på om jeg var moden for resten av oppgaven. I ettertid kan jeg si alt gikk etter planen og jiggen fungerte perfekt. 
Som med alt annet, god planlegging og omhyggelig forberedelse er nøkkelen til suksess. 

Senere i byggeprosessen har jeg møtt mange oppgaver som var langt vanskeligere enn dette, men da hadde jeg også opparbeidet kompetanse til å løse dem.

Å bygge jigg kostet ca kr. 1200.- inkl. 3 stk. 1,5 tonn jekktaljer. Det er samme jigg som senere ble brukt til å lage dekksbjelker, knær etc. En båtbygger bruker ca 300 timer på å lage spanter, knær og dekksbjelker. Arbeidspenger vil utgjøre kr.80.000.- inkl. mva.
Selvbyggeren vil nok bruke opp mot 500 timer, men som vi ser, en god jigg kan være en lønnsom investering.

En medhjelper er nødvendig for å få spent spanteparet fast i jiggen.Vi trente på et spantepar uten lim først, slik at jiggen og pressverktøyet var innøvd. 
Det viktigste med jiggen er at den er sterk nok til å oppta de kreftene den blir påført. Jeg monterte den vertikalt langs en vegg fordi det gir en langt bedre arbeidsstilling enn å krype rundt på gulvet sammen med lim og jekker etc.

Det første spantet jeg limte var nr. 3. Det står på forstevnen, er ca 2,5 m langt og nesten uten bøy. Da vi kom til de vanskelige spantene, hadde vi opparbeidet erfaring. 

Blant annet kunne vi anslå springbacken i kraftigste bøyen på kurven og flytte knektene slik at idet spantet rettet seg ut, lå det på kurven. Springbacken kunne være fra 4 – 6 mm i de kraftigste kurvene.

Store krefter skal til for å bøye lamellene til spanteformen, særlig for spantene på akterstevnen der de bøyer seg to veier, som en S-form. 

Jeg laget et spantepar pr. liming. Du kan selv prøve å legge 20 panelbord over en krakk og bøye dem.
For å trekke lamellpakkene ned til knektene på jiggen, ble det brukt 3 stk. 1,5 tonn jekktaljer. Taljene var festet i taket og vaieren løp over en trinse festet ved gulvet og opp til en T mellom lamellpakkene.

Jiggen er montert i et tidligere sildesalteri. Da vi spente opp taljene for å trekke ned lamellpakkene, knaket det i gulvbjelkene og taket kom ned flere cm, men jiggen holdt seg stabil. Hadde lamellpakkene glippet og kommet tilbake, ville de kunne gi knockout selv på Mike Tyson. 

Untitled Document

Tilbake til startside

Njordforum

Copyright:   Ragnar Steinhovden