I motsetning til kursdetektoren som detekterer magnetfeltet fra kompassrosas magnet(er), vil et fluxgatekompass detektere jordas magnetfelt direkte. Derfor er fluxgatekompasset mer følsomt for båtens bevegelser sammenlignet med et magnetkompass.

Selve fluxgatedetektoren (heretter kalt sensoren), som består av spoler viklet rundt en (ring)kjerne, er enten mekanisk opphengt eller den har en flytende ringkjerne, slik som RFC35. Dette har som hensikt å holde sensoren horisontal, selv når båten ruller og stamper, noe som ellers vil resultere i ”feilinformasjon” til autopiloten når sensoren får en helningsvinkel i forhold til jordfeltet. 

I grov sjø og ved skarpe svinger under høy fart er det allikevel ikke til å unngå at sensoren (p.g.a. sentrifugalkraften) blir tvunget ut av horisontalplanet.

Resultatet blir en kursinformasjon som autopiloten ikke kan stole på.

Det er lagt ned mye arbeid i utviklingen av RFC35 nettopp på dette punktet, noe som har vist seg å være vellykket. 

Den optimale ytelsen oppnås ved å kombinere fluxgate sensoren med en ”Rate sensor”. Dette utgjør vårt RFC35R Rate kompass.

Med unntak av RFC35R anbefales ikke fluxgate kompass som autopilotreferanse på stålbåter, hovedsaklig på grunn av manglende mulighet for å kompensere for ”krengningsfeil” som er spesielt fremtredende på stålbåter hvor kompasset er plassert på styrehustak eller i en mast.