|
Untitled Document
|
|
Untitled Document
|
|
|
| Først
må nedre rorlager sveises fast på "flyndra"
(se bilde). Lageret fra West Mekan er 6 cm dypt og har
nylonforing for roraksling. Så må rorhylsa monteres.
Den er 38 cm høy og trenger et hull på 7,5 cm. For å
lage et så stort og langt hull i massivt tre, må du ha
godt verktøy.
I en butikk med tredreiingsutstyr fant
jeg et stillbart bor som kunne bore opp til 12 cm. Med
denne og et rør som forlenger, ble hullet lagt. Et
slikt hull tar bort mye av treverket. Derfor monterte
jeg en 36 mm tykk lask på hver side av akterstevnen
slik at styrken ble opprettholdt.
|
 |
|
Her
er nedre akslingsfeste påsveist "flyndra" på
stålkjølen. Nylonforing (til høyre) er
akslingsinnfeste og er selvsmørrenne. |
| Hullet
bør være ca, 1,5 cm større enn diameteren til hylsa.
Når roret er montert på båten, rettes hylsa inn med
trekiler i overkant. Riktig posisjon er funnet når
roret kan dreies fritt fra borde til borde uten at
akslingen kommer i klem fra skjevstilling. Hylsa limes så
fast med epoksylim. Først tettes nede, så fylles det på
med epoksylim fra toppen og ned. Rorhylsa blir dermed støpt
fast i akterstevnen. Vågen bruker ikke skruer i
montasjen. Hylsa får kun sidekrefter og ikke
utrekkingskrefter.
Rorbeslagene fra West Mekan er øverst på roret lagt
som en klave (med påsveiset aksling) som rorbladet tres
inn i
(se bilde)
. Nede føres roret inn på en
vinkel (med påsveiset aksling) og låses i posisjon med
en plate og gjennomgående bolter. Roret blir låst helt
fast og har ingen muligheter til å forskyve seg.
|
| Så når en jeg en
gang møter storm i Nordsjøen, vet jeg at jeg
har et ror jeg fullt ut kan stole på. Og slik
tror jeg vi selvbyggere må tenke. Der våre
egne evner og verktøy ikke strekker til, må vi
søke hjelp hos ekspertene.
Vi har en stor
maritim industri i dette landet. De sitter på
betydelige kunnskaper. Vi amatører må få
tilgang på denne kunnskapen slik at også
selvbygde båter får sikkerhet på høyde med
det båtbyggeriene lager.
|
|
|
|
|
