| Den
siden av dekksbygget som kommer ut, blir utsatt for vær
og vind. Som tidligere nevnt, må finer beskyttes mot
vannintregning. Hvis ikke, blir den raskt nedbrutt. Det
er to skikt som beskytter kryssfineren. Det første
skiktet ligger mellom kryssfiner og mahognyfiner og er
epoksylim. Siden det ikke er brukt kramper eller stift
fra utsiden, er dette skiktet absolutt tett og evt fukt
vil bli effektivt stanset her.
Det andre tette-skiktet
er lakken på selve mahognyfineren. Her valgte jeg
Hempels Poly klarlakk 510, en tokomponent polyuretan
lakk. Ser man nærmere
på selve mahognyfineren, vil du se at den er mettet opp
fra to sider. Epoksylimet er trengt inn i mahognyen fra
baksiden der den ble limt. Vakuum har i tillegg bidratt
til at luften er blitt sugd ut av porer og hulrom og
erstattet med epoksy.
På yttersiden er mahognyfineren
blitt mettet opp med to-komponent Polyuretan lakk.
Forutsatt at konstruksjonen
er riktig utført og tett, er det faktisk sollyset som
står for den største delen av nedbrytningen. Derfor
beises mahognyen med mahogny beis før påføring av
lakk. Dette kan synes som smør på flesk. Men i følge
Vågen båtbyggeri, vil mahogny fineren bli bleket av
sollyset i løpet av kort tid uten påført farge.
Oppbygging av delene til
dekksbygget og dekk krever nøyaktighet. |
 |
|
Som selvbygger
må du hele tiden ha fokus på det ytre skiktet av
konstruksjonen som vender ut mot vær og vind.
Inntrenging av vann vil være katastrofalt og påføre
deg store kostnader og ergrelser. Riktig utførte
arbeider gir deg en overflate som er meget pen og krever
minimalt vedlikehold.
Vedlikeholdsintervaller
vil bli fra 3-5 år avhengig av vær og vind.
Vedlikeholdet vil bestå av å legge på ett par strøk
lakk når overflaten blir matt. Skraping og nedpussing
vil ikke forekomme siden konstruksjonen er stabil. Hadde
jeg brukt en heltrekonstuksjon til dekksbygget, ville
jeg ha fått minst fem ganger så mye vedlikehold. |