|
|
| Forskjellige
sager har forskjellige tenner. Alle sagtenner skjærer små trebiter innenfor
kantene av sagsnittet eller sporet), men form og størrelse på tennene
varierer, avhengig av hva sagen skal brukes til. |
|
|
Antall
sagtenner
Sagtyper
som
bakksag og copingsag, som skal gi fine, nøyaktige snitt, har mange tenner;
sager som er til grovtilforming av virket, har store tenner med god viking.
Det
er hardt arbeid å kappe et kraftig treemne med en liten sag, og det er nesten
umulig å sage et emne nøyaktig med en grovtannett sag.
|
|
|
Kappsagtenner |
Tannformer
En kløvsag har tenner med bratt helling (vinkelen på
den filte eggen) med rikelig stålmengde bak hver av de
kjærende eggene.
Forkanten av tennene på en kappsag er
faset for at de skal skjære trefibrene over i stedet
for å rive dem av.
|
|
|
Kløvsagtenner |
Tannstørrelse
Sager
til å sage raskt og effektivt i grove materialer med, har store tenner. Skal du
lage fine og rene sagsnitt, må du ha en sag med mange og små tenner. Selv om
metriske mål brukes på de fleste områder, oppgis gjerne tennenes tørrelse på
håndsager i antall tenner per tomme (TPI) eller tenner per tomme (PPI) .Svært små
sager kan ha opptil 22 tenner per tomme (tilsvarer 9 tenner per cm).
|
|
|
Tennene måles som antall per
tomme eller antall per cm.
|
|
|
Vikinger
Tennene
"settes" som regel skiftevis til venstre og høyre slik at sagsnittet blir
litt bredere enn bladtykkelsen. Dette gjør sagingen mer effektiv og motvirker
fastklemming. |
|
|
Tennene vikes vekselvis
til høyre og venstre |
|
