|
Untitled Document
|
|
Untitled Document
|
|
Eik Fra
"Lauvtre er miljø" etter avtale med
Foreningen Norske Lauvtrebruk og NISK
ã
|
|
 |
Vekstkrav og utbredelse
Det er to eikearter i Norge, sommereik (Quercus
robur) og vintereik (Qercu petraea).
Sommereik finnes i et belte lans kysten til Rogaland,
med spredte forekomster videre nordover til Normøre og
inn i landet til Hedmark. Vintereika forekommer spredt i
et smalere belte langs kysten. Eika setter store krav
til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best
på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den egner
seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller
torvmark.
Eikeartene er skyggetålende som unge, men blir
lyskrevende om eldre. Fordi eik lett setter vannris, er
det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand
av for eksempel hassel, lind, lønn eller gran. Men som
nevnt tidligere er eika lyskrevende, og må ha store
deler av krona fri. Eika kan bli et meget gammelt tre og
kan nå høyder på mellom 20 og 30 m.
Bearbeiding
Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt
lett både for hand og maskinelt. Tettvokst virke med
stor kvist krever skarpe verktøy av beste
kvalitetsstål. Erfaringene viser klart at ukantet
trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære
tykkere dimensjon enn 50 med mer på grunn av indre
spenninger som frigjøres etter skjæring når
materialene tørker.
|
Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet
tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur. Den lar
seg lett høvle, pusse og sandblåse, og egner seg godt
til lakkering og behandling med f.eks olje. Den er
velegnet til dampbøying, og lar seg lett lime. Obs!
liming av eik med epoksy er noe vanskelig, se West
System® liming
av eik Ved
luting må man være påpasselig slik at trevirket ikke
blir helt svart pga garvestoffer. Ved spikring må
virket forbores. |
| Tekniske
egenskaper
Eik er et middels tungt tresalg med meget
gode styrke-egenskaper. Virket er seigt og
slitesterkt. Fargen varierer fra gulaktig til grå
i yteveden, mens kjerneveden har fargenyanser
fra gulbrun til grå- eller rødbrun. Årringene
er vært markerte. Dette gir virket fine
tegninger og en grov tekstur. Veden har fin
glans, og den krymper relativt lite. |
|
Egenskaper
|
Eik
|
Gran
|
Furu
|
|
Bøyefasthet, MPa
|
88
|
78
|
87
|
|
Trykkfasthet, MPa
|
61
|
43
|
80
|
|
Slagbruddarbeid, kJ/m2
|
75
|
40
|
40
|
|
Hardhet (radielt), MPa
|
56
|
12
|
19
|
|
Densitet (basis), kg/m3
|
550
|
380
|
440
|
|
Krymping (volum), %
|
12,2
|
11,7
|
12,1
|
|
| Ubehandlet kjerneved
av eik har meget god varighet (15-25 år i
kontakt med jord). Yteveden til eik er ikke
varig. Spiker og skruer holder godt i veden. I
kontakt med jern kan det oppstå korrosjon, og
man bør benytte galvaniserte nagler og spiker.
Eik hører med blant de ringporete treslagene.
Bruk
Eikas gode styrkeegenskaper gjør at den kan
brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner
om man ønsker trevirke som både er sterkt og
dekorativt, f eks stolper og dragere. Den gode
slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til
golv, dørstokker og trapper. Eikevirke har i
lang tid vært brukt til ulike typer
vannkonstruksjoner, da det har stor holdbarhet i
vann. Norge har lang tradisjon på bygging av båter
i eik. Fordi eikevirket er dekorativ, er det også
fint til paneler, kjøkkeninnredninger, finér,
listverk og møbler. I Sør-Europa blir eik
brukt til innredninger i jernbanevogner. Flis av
eik kan anvendes som reduksjonsflis til
smelteverkene. |
|
|
|