Untitled Document


  Målsetting
  Prosjektet
  Debattforum   
  Oppdateringer
  EU-Direktivet
  Tegninger
  Rådgivere
  Bøker
  Regler for båt

  Ballastkjøl
  Spant-Bunnstokk
  Stevner-Akterspeil
  Stripplanking
  Dekksbjelker
  Legging av dekk
  Teakdekk
  Glassfiber/epoksy

  Kahytt-Poop
  Vinduer styrhus
  Luker-Portlight
  Mast

  Planlegging
  Fyllingsdør
  Skott
  Dørk-Dørksbjelker

  Propell
  Pytondrev
  Ror-Styring
  Autopilot
  Navigering
  Vann-dieseltanker
  Varme-Varmtvann
  Lim, Epoxy, Fenol
  Lamineringsjigg
  Vakumbagging

  Overflatebehandl.

  Tre
  Festemidler
  Håndverktøy
  El. verktøy
  Utstyr

  Forsikring
  Plasthall
  Linker
  Kontakt
Untitled Document

Njordforum

EU-Direktivet

Rådgivere

Debattforum

 

Eik                     Fra "Lauvtre er miljø" etter avtale med Foreningen Norske Lauvtrebruk og NISK ã

Vekstkrav og utbredelse

Det er to eikearter i Norge, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Qercu petraea). Sommereik finnes i et belte lans kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Normøre og inn i landet til Hedmark. Vintereika forekommer spredt i et smalere belte langs kysten. Eika setter store krav til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den egner seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller torvmark.

Eikeartene er skyggetålende som unge, men blir lyskrevende om eldre. Fordi eik lett setter vannris, er det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand av for eksempel hassel, lind, lønn eller gran. Men som nevnt tidligere er eika lyskrevende, og må ha store deler av krona fri. Eika kan bli et meget gammelt tre og kan nå høyder på mellom 20 og 30 m.

Bearbeiding

Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt lett både for hand og maskinelt. Tettvokst virke med stor kvist krever skarpe verktøy av beste kvalitetsstål. Erfaringene viser klart at ukantet trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære tykkere dimensjon enn 50 med mer på grunn av indre spenninger som frigjøres etter skjæring når materialene tørker.

Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur. Den lar seg lett høvle, pusse og sandblåse, og egner seg godt til lakkering og behandling med f.eks olje. Den er velegnet til dampbøying, og lar seg lett lime. Obs! liming av eik med epoksy er noe vanskelig, se West System® liming av eik Ved luting må man være påpasselig slik at trevirket ikke blir helt svart pga garvestoffer. Ved spikring må virket forbores.

Tekniske egenskaper

Eik er et middels tungt tresalg med meget gode styrke-egenskaper. Virket er seigt og slitesterkt. Fargen varierer fra gulaktig til grå i yteveden, mens kjerneveden har fargenyanser fra gulbrun til grå- eller rødbrun. Årringene er vært markerte. Dette gir virket fine tegninger og en grov tekstur. Veden har fin glans, og den krymper relativt lite. 

Egenskaper

 Eik

 Gran

Furu 

Bøyefasthet, MPa

88

 78

 87

Trykkfasthet, MPa

 61

 43

80 

Slagbruddarbeid, kJ/m2

 75

 40

40 

Hardhet (radielt), MPa

 56

 12

19 

Densitet (basis), kg/m3

 550

 380

440 

Krymping (volum), %

 12,2

 11,7

 12,1

Ubehandlet kjerneved av eik har meget god varighet (15-25 år i kontakt med jord). Yteveden til eik er ikke varig. Spiker og skruer holder godt i veden. I kontakt med jern kan det oppstå korrosjon, og man bør benytte galvaniserte nagler og spiker. Eik hører med blant de ringporete treslagene.

Bruk

Eikas gode styrkeegenskaper gjør at den kan brukes til alle innvendige bærekonstruksjoner om man ønsker trevirke som både er sterkt og dekorativt, f eks stolper og dragere. Den gode slitestyrken gjør eikematerialer velegnet til golv, dørstokker og trapper. Eikevirke har i lang tid vært brukt til ulike typer vannkonstruksjoner, da det har stor holdbarhet i vann. Norge har lang tradisjon på bygging av båter i eik. Fordi eikevirket er dekorativ, er det også fint til paneler, kjøkkeninnredninger, finér, listverk og møbler. I Sør-Europa blir eik brukt til innredninger i jernbanevogner. Flis av eik kan anvendes som reduksjonsflis til smelteverkene.

Untitled Document

Tilbake til startside

Njordforum

Copyright:   Ragnar Steinhovden