Det er to eikearter i Norge, sommereik (Quercus robur) og vintereik (Qercu petraea). Sommereik finnes i et belte lans kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Normøre og inn i landet til Hedmark. Vintereika forekommer spredt i et smalere belte langs kysten. Eika setter store krav til sommervarme og veksttidens lengde. Veksten blir best på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Den egner seg også på stiv leirjord, men ikke på sur jord eller torvmark.

Eikeartene er skyggetålende som unge, men blir lyskrevende om eldre. Fordi eik lett setter vannris, er det nødvendig å sørge for et skyggende underbestand av for eksempel hassel, lind, lønn eller gran. Men som nevnt tidligere er eika lyskrevende, og må ha store deler av krona fri. Eika kan bli et meget gammelt tre og kan nå høyder på mellom 20 og 30 m.

Bearbeiding

Rettfibret virke uten kvist kan bearbeides relativt lett både for hand og maskinelt. Tettvokst virke med stor kvist krever skarpe verktøy av beste kvalitetsstål. Erfaringene viser klart at ukantet trelast er mer stabil enn kantet. En bør ikke skjære tykkere dimensjon enn 50 med mer på grunn av indre spenninger som frigjøres etter skjæring når materialene tørker.

Rettvokst eik gir fin overflate, men i ubehandlet tilstand har veden en forholdsvis grov tekstur. Den lar seg lett høvle, pusse og sandblåse, og egner seg godt til lakkering og behandling med f.eks olje. Den er velegnet til dampbøying, og lar seg lett lime. Obs! liming av eik med epoksy er noe vanskelig, se West System® liming av eik Ved luting må man være påpasselig slik at trevirket ikke blir helt svart pga garvestoffer. Ved spikring må virket forbores.