Kirsebær (Prunus avium) finner både vill og forvillet fra Østfold til Trøndelag, for det meste i kyststrøkene. Den hører til de varmekjære lauvtrærne, og kan være utsatt for vår- og høstfrost. Kirsebær ønsker dyp, næringsrik, gjerne kalkholdig og godt drenert jord. Den kan imidlertid vokse godt på flere typer jord, også leirjord. Kirsebær er skyggetålende som ung, og blir lyskrevende som eldre. Kirsebær kan lett beskjæres og formes. Kirsebærtrær kan bli 20-25 m høye.

Høvlet materiale av kirsebær får en blank overflate med silkeaktig glans. Spiker- og skruefastheten er god. Det tåler all form for overflatebehandling godt. Veden er lett å forme etter dampbehandling. Ved hurtig tørking oppstår lett sprekkdannelser i virket. Veden vrir seg om den ikke belastes under tørkeprosessen.

Veden er mørk, med klare tegninger av årringsgrenser og synlige margståler. Fargen varierer fra gulhvit til lys rød i yteveden og fra gulrød til rødbrun i kjernen. Virkesegenskapene er mye lik eikas. Seighet og kløyvfasthet er imidlertid større hos kirsebær. Ubehandlet virke har middels varighet (10-15 år i kontakt med jord). Kirsebær hører til de halvringporete treslagene.